Jeg har en stor interesse for sosiale medier! I min jobb tar ikke sosiale medier en stor plass profesjonelt, men på det personlige plan går det mye tid til å sjekke og lese det jeg følger av kanaler. Dette har blant annet min samboer gitt uttrykk for ved flere anledninger. Jeg tror hun hater min kjære Android-telefon. Jeg skal være helt ærlig på at jeg også bruker en porsjon av arbeidstiden på disse kanalene.
De siste tre årene har mye av fritiden gått med til videreutdanning, og denne våren skal jeg skrive en oppgave innen emnet "Sosiale nettverk, samhandling og IKT". Noen liker å beskrive det som "Arbeidsliv 2.0" eller "Enterprise 2.0". Det handler litt forenklet sagt om hvordan (og hvorfor) man bør bruke sosiale medier (evt. sosial programvare) i bedrifter for å øke måloppnåelse, skape konkurransefortrinn og dess like. Dette emnet er midt i blinken for meg! Men det tok allikevel lang tid å komme frem til tema for oppgaven.
Jeg nevnte min betydelig interesse for sosiale medier. På jobb derimot opplever jeg et nokså moderat engasjement. Jeg sitter nokså alene på min egen øy. Interessen jeg observerer er stort sett sporadisk bruk av Facebook og LinkedIn til personlig formål, samt noen få som er aktive på Twitter. Det må nevnes av vi benytter wiki, blant annet som dokumentasjonsverktøy og til prosjektstyring. Men den sosiale effekten ser jeg ikke mye til. Jeg har i flere anledninger forsøkt å lufte stemningen for mer utstrakt bruk av sosiale medier, men interessen virker lunken. Hvorfor er ikke alle andre like engasjert som meg? Hvor blir det av halleluja-stemingen? Ser dere ikke nytteverdien jeg ser?
Så leste jeg boken "Open Leadership" av Charlene Li, som er pensum denne våren. (Boken har mine varmeste anbefalinger. Det minner meg på at jeg må legge den inn i "Reading List" i Amazon-appen på LinkedIn. Får skrive review en annen dag.)
I boken presenterer Li fire typer "open leaders", som beskriver hvilken tilnærming ledertypene har til det å lede en organisasjon som åpner seg gjennom bruk av sosial teknologi. Jeg fant raskt min plass blant de fire: "Transparent Evangelist". Dette er en type som er bitt av teknologi-basillen og bruker mye av tiden sin på å ta i bruk ny sosial teknologi og nye sosiale tjenester. Transparent Evangelists opplever stor selvtilfredstillelse ved å bruke sosial teknologi noe som gjør vedkommende enkel å bli kjent med. Utfordringen er at dette for det meste foregår på det personlige plan. Dermed sliter Transparent Evangelists å forstå hvordan dette kan anvendes i en arbeidssammenheng. "Teknologien er jo svaret! Hva er det du ikke forstår?". Jeg vil ikke se på meg selv som erketypisk Transparent Evangelist, men kjenner meg godt igjen :p
På et punkt i lesingen gikk det nærmest et lys opp for meg. Jeg erkjente at jeg er nødt til å starte med å finne argumenter for hvorfor i all verden vi skal benytte mer sosial teknologi. Mange tenker sikktert at det er helt innlysende, men dere er sikkert "Cautious Testers" eller "Realist Optimists". Dere er ikke så selv-sentrert. For en Transparent Evangelist kan denne erkjennelsen være godt begravd i den til tider voldsomme personlige tilfredstillelsen som kan oppstå ved å bruke sosiale medier. Og denne erkjennelsen sier at noen må overbevises. Først ledere, så medarbeidere. Dersom jeg ikke klarer å finne gode argumenter, og ikke minst eksempler, på "hvorfor", "hvordan" og "hva" blir jeg sittende alene øyen min og rope ut i åpent hav: "Hva er det dere ikke forstår?".
Og vips hadde jeg funnet tema for eksamensoppgave:)
Hej Jørgen
ReplyDeleteDet er et glimrende indlæg, som du har skrevet.
Men hvordan er det at Arbejdsliv, samarbejde og IKT bliver til Enterprise 2.0? Sådan som jeg ser det virker det som Web 2.0, hvor de fleste virksomheder stadig arbejder med modeller som blev udviklet i den tidlige del af produktionssamfundet.
Ikke desto mindre vil jeg ønske dig held og lykke med eksamensopgaven.
Med venlig hilsen
Peter Flemming Teunissen Sjølin
CoherencyArchitect.com
Jeg har nok vært litt uklar og rask i min formulering. Skal forsøke å oppklare det litt.
ReplyDeleteBegrepet "Enterprise 2.0" har jeg tatt fra Andrew McAfee. Han definerer uttrykket som Web 2.0-teknologiene benyttet i en organisasjons kontekst.
"Arbeidsliv 2.0" er et uttrykk jeg plukket opp fra en foreleser som hadde lest om dette i en eksamensoppgave. Han likte det så godt at han ønsket å dele det med oss. "Arbeidsliv 2.0" er en variant av "Enterprise 2.0", men jeg oppfattet det mer som hvordan medarbeiderne opplever "Web 2.0"-teknologien i arbeidshverdagen sin.
"Web 2.0" har nok blitt definert veldig mange ganger og ikke alle er enige. Derfor skal jeg være forsiktig å gi en definisjon på det. Men jeg mener samarbeid, samhandling og kommunikasjon i kombinasjon med IKT langt på vei utgjør "Web 2.0".
Jeg er nysgjerrig på det du skriver om at virksomheter stadig arbeider med modeller som ble utviklet i den tidligere del av produksjonssamfunnet. Dette kjenner jeg lite til. Kan du uttdype det litt?